Bjørnerødvannet renseanlegg - Et godt miljø- og klimatiltak i Våler

Avløpsanlegget ble etablert i 2003 for å bedre vannkvaliteten i Vansjø-Hobølvassdraget. Renseanlegget behandler avløpsvannet fra ca. 40 familier og er bygget og finansiert av innbyggere selv med noe støtte fra Miljødirektoratet via Morsa-prosjektet.

Renseanlegget fjerner over 90% av fosforet før det rensede avløpsvannet renner via et nedgravd rør ut i "etterpoleringsanlegget" som består av 4 kamre. I etterpoleringsanlegget renses vannet ytterligere og bakterier blir brutt ned før vannet drenerer til fangdammen og videre ut i Bjørnerødvann.

Bygging av etterpoleringsanlegget er støttet av Nordsjø-programmet til EUs regionale utviklingsfond. Støtten er gitt gjennom prosjektet "The North Sea Regional and Local Implementation of the Water Framework Directive (NOLIMP-WFD)"

Klimatiltak

I 2005 fikk Bjørnerødvannet renseanlegg BA tilltelse fra Våler kommune til å slippe ut sigevann fra et sivbedd-filter slik at slambehandling fra renseanlegget ble plantebasert. Det brukes Takrør (Phragmites australis) og det vokser på toppen av sivbedd-filtrene. Takrør er en av de mest utbredte plantene i verden. Den har et kraftig rotsystem og arealrike plantedeler over bakken. Planten tar opp vann gjennom røttene og fordamper vannet gjennom de overjordiske delene. Røttene sprenger seg vei gjennom slammet og danner makroporer hvor vannet kan passere ned til dreneringen.

Plantenes betydning for slamavvaning kan summeres som følger:

• De tar opp næringsstoffer
• De øker anleggets samlede fordamping
• Røtter skaper et porenett som tilfører luft (oxygen) til slammet. Oxygen nedbryter slammet.
• Transporterer luft ned i sivbedd-filteret
• Luft kan komme inn i takrørene som fortsatt står om vinter selv om plantene visner. Dvs. at systemet tilfører fortsatt luft selv om det kan være kuldegrader om vinter.

Det betyr at det ikke behøves å tilføre luft med blåsemaskiner og at naturen avvanner slammet. Dette er et klimatiltak som gjør at Bjørnerødvannet renseanlegg ikke trenger slamtransport. Dvs. at sugebilen ikke trenger å komme, og dermed blir det mindre klimautslipp i kommunen, og lavere gebyrer for innbyggere som er tilkoblet til avløpsanlegget.

Det avvannede slammet kan stabiliseres og brukes som biogjødsel. Det er sirkulærøkonomi i praksis i Våler kommune.

Dette er et flott initiativ av grunnleggerne av Bjørnerødvannet avløpsanlegg. Det viser at en god dialog mellom innbyggere og myndighetene kan føre til gode miljø- og klimatiltak. Flere kan vurdere samme tilnærming!